lilleste

Dette er det siste innlegget som blir skrevet på denne bloggen

Blogges aldri

Nå er det tre personer som jeg vet at vet om bloggen her. Som vet hvem jeg er, og nå vet veldig mye mer om meg en det jeg vel at de skal vite.

Det er kun en av disse personene jeg synes det er greit at leser bloggen, jeg vet ikke hvor ofte de to andre klikker seg inn, men tanken på at de KAN gjøre det skremmer meg. Jeg hadde tenkt til å legge ut en blogg nå, men turte ikke fordi at jeg vet at de vet om denne bloggen..

De kommer til å le av meg,  og himle med øynene over at jeg er så patetisk og hjelpeløs.. 

Jeg lagde denne bloggen fordi jeg ville legge ut alt jeg følte for. Legge ut mine innerste hemeligheter og følelser. Der gjør jeg ikke, jeg holder fremdeles veldig mye inni meg fordi jeg ikke tør å skrive alt. Da har bloggen misten sin mening.

Jeg tror eg kommer til å lage en ny blogg, men kommer da selvfølgelig ikke til å legge ut den nyeste adressen hær. Om det er noen, mot all formodning, som vil følge den ny bloggen kan de sende meg en mellding så skal de få adressen. Med mindre det er noen jeg kjenner såklart..

Hun forlater meg.. 

Jeg vet hun må, men det gjør det ikke noe lettere. Hva skal jeg gjøre nå?

Jeg er redd. Redd for hva som kommer til å skje når hun ikke er der å får meg til å føle meg trygg lenger. Får meg til å føle at jeg har en venn.  

Nå har jeg ingen venner her nede, jeg er helt alene.

JEg er redd..

Jeg stoler på deg

Jeg bryr meg om deg

Jeg er glad i deg

Ingen av de tingene forandrer seg  selv om jeg ikke snakker lengre!

Jeg vil ikke gi deg en ting til å tenke på

Jeg vil ikke at du skal gjøre noe annet en å jobbe deg gjennom DINE problemer

Jeg vil ikke gråte å syte til deg, jeg vet du er lei av det

Jeg vil ikke gjøre deg frustrert eller sint

Jeg vil ikke være til bry

Jeg vil at du skal være lykkelig og bekymringsfri, for du er ei fantastisk, snill, omsorgsfull, vakker jente som fortjener det beste livet har å by på!

Og det får du ikke av at jeg skal lene meg på deg, som allerede vakler under dine egne problemer..

Jeg er glad i deg lille venn <3

Out of words

Out of strength

Out of everything

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg skal si. For samme hva jeg gjør eller sier blir det feil, og jeg ønsker jeg ikke hadde gjort det.. Eller hadde tatt flere tabletter da jeg tok overdosa..

Jeg vil ha en dag uten tårer! En dag der jeg bare kunne være glad!
En fuckings dag der jeg kan føle at jeg er verd noe, at det er en grunn til at jeg er i live.

Tom - sliten - fortapt - alene

Jeg er alltid alene. Kanskje ikke fysisk, men mentalt er jeg så og si alltid det...

Jeg hater det!

Folka her er kjempegreie, enkelte er så fantastiske at det er sykt!  Jeg kommer likevell aldri til å få noen venner blandt dem.. Min venn som flyttet ned hit sammen med meg kommer til å bli venn med alle. Jeg kommer til å gå en halvmeter bak henne som en lydig hund, og høre på at hun og de nye vennene hennes snakker om alt mellom himmel og jord. Jeg er alene, utenfor og ensom..

Hva er vitsen med dette? Jeg orker særiøst ikke å leve så alene mer!

så sterk er jeg ikke..



Jeg tror ikke at noen av dem regnet med at jeg hørte hva de sa, og latteren etterpå..

Men jeg har jo bare meg selv å takke. Det er jo jeg som er som jeg er, ikke rart de ler av meg bak ryggen min igrunn. Det er det jeg altid har vært redd for, men aldri fått bevist, før nå..

Faen så dum jeg var som trodde at jeg kom til å bli kjent med folk da jeg flyttet! Nå vet jeg isåfall hvordan det ligger an...

I dag har jeg btw jobbet dritdårlig. Ikke bare fordi at jeg hadde så ekstremt vondt i magen at jeg omtrent ikke greide å holde meg oppreist, men også fordi at jeg rett og slett er treig. Og jeg merker at folk begynner å irritere seg over meg, de blir stresset fordi at de må jobbe dobbelt så hardt siden jeg er så treig samme hvor mye jeg prøver.

Helvette!

Jeg har endelig kommet over kampen med vekta, jeg spiser det jeg vil, når jeg vil uten dårlig samvittighet. Jeg har endelig funnet min trivselvsvekt, den er mellom 45 og 47.9. Tallet 48 vil jeg aldri se på vekta igjen, men likevel så kom det frem i dag..

Jeg vet det ikke er verdens undergang, og jeg vet at det ikke er krise, men det er likevell surt. Og NEI jeg har ikke tenkt å gå på ekstrem dietten igjen om noen lurte..

Jeg tror at det er litt det at jeg spiste en del isted, i tillieg til at jeg drakk en halv liter saft, så håper at den går ned til i morgen..

Jeg kan vel ikke ha lagt på meg 0.7kg på en dag??

.. I'm never gonna be good enough





.. I'm never gonna be good enough



Hva skal jeg gjøre nå...?

Jeg kan ikke vere alene... Jeg greier det ikke mer!

Hvordan greier jeg heletiden å få folk rundt meg til å.. ja..

Jeg vil at de skal være glad, men samme hva jeg gjør så virker det motsatt..